Fysisk-kjemiske egenskaper av bilirubin

Bilirubin er et gallepigment av dimetonol. Det er en rødbrun kromatofor, uløselig i vann, vanskelig å løse opp i alkohol og eter, og lett løselig i alkali. Maksimal absorpsjon er 432 nanometer (i alkali) og 540 nanometer. (i kloroform). Det er rikelig i gallen til mennesker og rovdyr. Blodbilirubin, i den rødlilla Hijman van den Bergh-reaksjonen som oppstår når diazo-reagens tilsettes, er det to typer: den ene er den direkte typen som er positiv uten tilsetning av alkohol, og den andre er den direkte typen som er positiv etter tilsetningen. alkohol. Indirekte type fargeutvikling. Den første typen er mono- eller diglukuronsyre (ester), og den andre typen er den frie typen, som er en normal metabolitt av hemoglobin. Det kan dannes gjennom reduksjon av biliverdin. Hvis det reduseres ytterligere, vil det bli etyl gjennom vinyl. I mesobilirubin C30H40O6N er alle metingruppene mettet med hydrogen, og danner mesobilirubin (urobilinogen).
Bilirubin er et pigment produsert fra hemoglobin i røde blodlegemer. Røde blodlegemer har en fast levetid (gjennomsnittlig levetid for normale røde blodlegemer er ca. 120 dager) og blir ødelagt hver dag. På dette tidspunktet vil hemoglobin brytes ned til hem og hem. Heme genererer biliverdin, trivalente Fe-ioner og CO under påvirkning av NADPH- og H-ioner, og biliverdin genererer bilirubin under påvirkning av NADPH- og H-ioner. Hem blir deretter omdannet til vevsprotein.
Fordi bilirubin er giftig, danner bilirubin et bilirubin-albuminkompleks når det kommer inn i blodet. Bilirubin-albumin-komplekset skilles i bilirubin og albumin før det kommer inn i leveren, altså indirekte bilirubin. Etter å ha kommet inn i leveren, vil bilirubin kombineres med Y-proteinet og Z-proteinet i leveren for å danne bilirubin-Y-protein og bilirubin-Z-protein. Denne reaksjonen er reversibel. Bilirubin-Y-protein og bilirubin-Z-protein genererer glukuronidbilirubin, det vil si konjugert bilirubin, under påvirkning av UDP-glukuronid-konverterende enzym. Konjugert bilirubin kommer inn i tynntarmen med galle, hvor det strippes for glukuronsyre for å generere bilirubin igjen. Bilirubin genererer bilirubinogen, som videre oksideres til gulbrun galle, som er hovedfargen på avføring. . Kolinogenet i tynntarmen kan nå leveren igjen gjennom den enterohepatiske sirkulasjonen, men det meste av kolinogenet skilles fortsatt ut i tarmen i sin opprinnelige form. Denne delen kalles fekal bilinogen. En liten del av kolinogen kommer inn i den systemiske sirkulasjonen og skilles ut i urinen. Det er en av kildene til urinfarge og er hovedpigmentet i urin. Denne delen kalles urobilinogen.
Når røde blodlegemer blir ødelagt og hemolyse oppstår, oppstår indirekte hyperbilirubinemi. I tillegg, når leverceller er unormale, vil direkte og indirekte hyperbilirubinemi forårsakes. Når gallegangen og gallesystemet er blokkert, vil det oppstå direkte hyperbilirubinemi. Når det er unormale verdier, er behandlingsmetoden å samarbeide med andre undersøkelsesresultater for å virkelig forstå tilstanden, og deretter behandle årsaken til sykdommen. Avhengig av situasjonen kan metoder som akutt leversviktbehandling, hemodialyse og ekstrahepatisk biliær stasis akuttbehandling tas i bruk.
Bortsett fra for nyfødte er verdien for vanlige mennesker noenlunde fast, og det er ingen aldersforskjell. I tillegg vil kosthold og trening neppe gi endringer, men det vil være en oppadgående trend etter en lang periode med faste.