2-(3,4-dihydroksyfenyl)etylamin CAS#51-61-6

2-(3,4-dihydroksyfenyl)etylamin CAS#51-61-6

2-(3,4-Dihydroksyfenyl)etylamin, også kjent som dopamin, med det kjemiske registernummeret CAS#51-61-6, er en viktig nevrotransmitter og hormon som spiller en grunnleggende rolle i ulike fysiologiske prosesser inne i menneskekroppen.
Sende bookingforespørsel
Beskrivelse
Produktbeskrivelse

 

2-(3,4-Dihydroksyfenyl)etylamin, også kjent som dopamin, med det kjemiske registernummeret CAS#51-61-6, er en viktig nevrotransmitter og hormon som spiller en grunnleggende rolle i ulike fysiologiske prosesser inne i menneskekroppen.

 

Kjemisk struktur og egenskaper

 

Dopamin er et katekolamin, som betyr at det inneholder en katekol (en benzenring med to hydroksylgrupper) og en amingruppe. Dens kjemiske struktur består av en benzenring med to hydroksylgrupper i posisjon 3 og 4, og en etylaminsidekjede festet i posisjon 1.

Når det gjelder fysiske egenskaper, er dopamin et hvitt krystallinsk fast stoff. Det er lite løselig i vann, men mer løselig i sure løsninger. Dopamin er relativt ustabilt og kan lett oksideres, spesielt i nærvær av luft og lys.

 

Syntese og biosyntese

 

Dopamin kan syntetiseres kjemisk i laboratoriet. Imidlertid biosyntetiseres det i menneskekroppen fra aminosyren tyrosin. Synteseprosessen involverer flere enzymtrinn. Først blir tyrosin omdannet til L-DOPA (levodopa) av enzymet tyrosinhydroksylase. Deretter dekarboksyleres L-DOPA av enzymet aromatisk L-aminosyredekarboksylase for å danne dopamin.

 

Biologiske funksjoner

Nevrotransmisjon

Dopamin er en viktig nevrotransmitter i sentralnervesystemet. Det er involvert i reguleringen av ulike hjernefunksjoner, inkludert bevegelse, motivasjon, belønning, læring og hukommelse. Dopaminnevroner i forskjellige hjerneregioner frigjør dopamin til synapsene, hvor det binder seg til spesifikke dopaminreseptorer på de postsynaptiske nevronene og modulerer deres aktivitet.

For eksempel, i basalgangliene, spiller dopamin en avgjørende rolle i å kontrollere frivillig bevegelse. I den mesolimbiske banen er dopamin assosiert med belønning og motivasjon. Når vi opplever noe hyggelig, for eksempel å spise deilig mat eller motta et kompliment, frigjøres dopamin i denne banen, noe som skaper en følelse av nytelse og forsterker atferden.

Hormonell regulering

I tillegg til sin rolle som nevrotransmitter, fungerer dopamin også som et hormon i periferien. Det frigjøres av hypothalamus og virker på hypofysen for å hemme frigjøringen av prolaktin. Prolaktin er et hormon som stimulerer melkeproduksjonen hos ammende kvinner og har andre funksjoner i kroppen. Ved å hemme frigjøring av prolaktin, hjelper dopamin til å regulere reproduktive funksjoner og amming.

Kardiovaskulær funksjon

Dopamin har også effekter på det kardiovaskulære systemet. Ved lave doser virker det på spesifikke dopaminreseptorer i nyrene og blodårene, og forårsaker vasodilatasjon og økt blodtilførsel til nyrene. Dette kan bidra til å forbedre nyrefunksjonen og øke urinproduksjonen. Ved høyere doser kan dopamin også stimulere beta-adrenerge reseptorer, noe som fører til økt hjertefrekvens og kontraktilitet.

Immunsystemmodulering

Nyere forskning har antydet at dopamin også kan spille en rolle i å modulere immunsystemet. Det har vist seg å påvirke aktiviteten til immunceller som makrofager, T-celler og B-celler. De nøyaktige mekanismene som dopamin påvirker immunsystemet med undersøkes fortsatt, men det antas å være involvert i reguleringen av betennelse og immunrespons.

 

Lidelser assosiert med dopaminubalanser

Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ lidelse karakterisert ved tap av dopaminproduserende nevroner i substantia nigra i hjernen. Dette fører til en mangel på dopamin i basalgangliene, noe som resulterer i symptomer som skjelvinger, stivhet, bradykinesi (langsom bevegelse) og postural ustabilitet. Behandling for Parkinsons sykdom innebærer ofte administrering av legemidler som øker dopaminnivået i hjernen, slik som L-DOPA eller dopaminagonister.

Schizofreni

Schizofreni er en kompleks psykisk lidelse som antas å involvere abnormiteter i dopaminnevrotransmisjon. Noen studier tyder på at overaktivitet av dopamin i visse hjerneregioner kan bidra til positive symptomer på schizofreni, som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Antipsykotiske legemidler, som blokkerer dopaminreseptorer, brukes ofte til å behandle schizofreni.

Avhengighet

Avhengighet av rusmidler som kokain, amfetamin og opioider er assosiert med endringer i dopaminnevrotransmisjon. Disse stoffene øker dopaminnivået i den mesolimbiske banen, noe som fører til intense følelser av nytelse og belønning. Over tid kan gjentatt bruk av narkotika føre til endringer i hjernens dopaminsystem, noe som gjør det vanskeligere for enkeltpersoner å kontrollere stoffbehovet og -atferden.

Depresjon og andre humørforstyrrelser

Dopaminubalanser har også vært involvert i depresjon og andre stemningslidelser. Lave nivåer av dopamin kan bidra til symptomene på depresjon, som lav motivasjon, mangel på nytelse og tretthet. Noen antidepressiva virker ved å øke dopaminnivået i hjernen, selv om de eksakte mekanismene er komplekse og ikke fullt ut forstått.

 

Applikasjoner og terapeutisk bruk
01/

Behandling av Parkinsons sykdom

Som nevnt tidligere er medisiner som øker dopaminnivået i hjernen ofte brukt til å behandle Parkinsons sykdom. L-DOPA er det mest brukte stoffet til dette formålet. Det omdannes til dopamin i hjernen og bidrar til å erstatte den tapte dopaminfunksjonen. Dopaminagonister, som etterligner virkningen av dopamin ved direkte å aktivere dopaminreseptorer, brukes også i behandlingen av Parkinsons sykdom.

02/

Schizofreni behandling

Antipsykotiske legemidler som blokkerer dopaminreseptorer er bærebjelken i behandlingen for schizofreni. Disse stoffene bidrar til å redusere de positive symptomene på schizofreni ved å redusere dopaminaktiviteten i hjernen. Langtidsbruk av antipsykotiske legemidler kan imidlertid ha bivirkninger, som bevegelsesforstyrrelser og stoffskifteproblemer.

03/

Depresjon og andre humørforstyrrelser

Noen antidepressiva virker ved å øke dopaminnivået i hjernen. For eksempel brukes legemidler som hemmer gjenopptaket av dopamin, slik som bupropion, for å behandle depresjon. I tillegg har dopaminagonister blitt undersøkt som potensielle behandlinger for depresjon og andre stemningslidelser.

04/

Andre applikasjoner

Dopamin har også blitt studert for dets potensielle anvendelser på andre områder, for eksempel behandling av oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD), fedme og seksuell dysfunksjon. Det er imidlertid behov for mer forskning for å fastslå sikkerheten og effektiviteten til disse applikasjonene.

 

Sikkerhet og toksisitet

 

Når det brukes som et terapeutisk middel, kan dopamin og dets relaterte legemidler ha bivirkninger. Noen vanlige bivirkninger inkluderer kvalme, oppkast, svimmelhet, hodepine og søvnløshet. Ved høye doser kan dopamin forårsake alvorlige bivirkninger som uregelmessig hjerterytme, høyt blodtrykk og hallusinasjoner.

I tillegg kan legemidler som påvirker dopamin-nevrotransmisjonen samhandle med andre medisiner og stoffer, noe som kan føre til potensielt farlige konsekvenser. For eksempel kan det å ta dopaminagonister med visse antidepressiva eller antipsykotiske legemidler øke risikoen for serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand.

 

Konklusjon

 

2-(3,4-Dihydroksyfenyl)etylamin, eller dopamin, er en viktig nevrotransmitter og hormon som spiller en viktig rolle i ulike fysiologiske prosesser i menneskekroppen. Dens funksjoner spenner fra å regulere bevegelse og motivasjon til å modulere immunsystemet og kardiovaskulær funksjon. Ubalanser i dopaminnivåer er assosiert med flere lidelser, og medisiner som retter seg mot dopaminsystemet er mye brukt i behandlingen av disse lidelsene. Bruken av disse legemidlene krever imidlertid nøye vurdering av deres sikkerhet og potensielle bivirkninger. Ytterligere forskning er nødvendig for å bedre forstå den komplekse rollen til dopamin i helse og sykdom og for å utvikle mer effektive terapeutiske strategier.

 

3-Hydroksytyramin Grunnleggende informasjon

 

Produktnavn

3-Hydroksytyramin

CAS

51-61-6

MF

C8H11NO2

MW

153.18

EINECS

200-110-0

Mol Fil

51-61-6.mol

 

3-Hydroxytyramine Chemical Properties

 

Smeltepunkt

218-220 grad

Kokepunkt

276,1 grader (grovt estimat)

Tetthet

1,1577 (grovt estimat)

Løselighet

Vandig syre (litt), DMSO (litt, oppvarmet), metanol (litt)

Skjema

Fast

Farge

Lys brun til brun

Stabilitet

Hygroskopisk

 

Populære tags: 2-(3,4-dihydroksyfenyl)etylamin cas#51-61-6, Kina 2-(3,4-dihydroksyfenyl)etylamin cas#51-61-6 produsenter, leverandører