Betydningen av FoU-investeringer i biofarmasøytiske selskaper kan ikke overvurderes.
For det første ligger FoU-investeringer i kjernen av å oppdage og utvikle nye legemidler. Disse nye medisinene har potensial til å behandle sykdommer, heve pasienters livskvalitet og til og med redde liv. For eksempel krever forskning og utvikling av revolusjonerende nye medisiner som kreftimmunterapi og genterapi betydelige investeringer av midler og ressurser. For det andre er den biofarmasøytiske industrien preget av hard konkurranse, med kontinuerlig fremvekst av nye teknologier og legemidler. For å beholde et konkurransefortrinn i markedet, må selskaper konsekvent investere i FoU, fremme innovasjon og utvikle mer effektive og sikrere legemidler. Dessuten må FoU og produksjon av legemidler strengt overholde regulatoriske krav. FoU-investeringer sikrer at selskaper har tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre nødvendige kliniske studier, kvalitetskontroll og sikkerhetsvurdering, og garanterer dermed sikkerhet, effektivitet og samsvar med legemidler. Dessuten er verden konfrontert med flere helseutfordringer, som nye infeksjonssykdommer, antibiotikaresistens og kroniske sykdommer. Biofarmasøytiske selskaper, gjennom vedvarende FoU-investeringer, kan bedre møte disse utfordringene og tilby innovative løsninger og farmasøytiske terapeutiske ordninger. Til slutt er den biofarmasøytiske industrien en viktig driver for økonomisk vekst og en betydelig skaper av sysselsettingsmuligheter. FoU-investeringer kan ikke bare drive selskapets egen fremgang, men også stimulere utviklingen av relaterte industrikjeder, fremme økonomisk ekspansjon og skape arbeidsmuligheter.
Den strategiske tildelingen av FoU-midler spiller en viktig rolle i biofarmasøytiske selskaper, og dens betydning kan vurderes fra både positive og negative perspektiver:
Positivt:
Optimaliser FoU-effektiviteten. Ved å bruke effektive strategier for tildeling av FoU-midler, kan bedrifter forbedre sin FoU-effektivitet. Gjennom passende ressursallokering, med fokus på de mest lovende prosjektene, kan bedrifter fremskynde oppdagelsen av nye legemiddelkandidater og lette deres markedsintroduksjon.
Få fart på innovasjonen. Målrettet utnyttelse avR&Dmidler kan stimulere til innovativ utvikling. Bedrifter kan investere i nye teknologiplattformer, FoU-verktøy og talentdyrking, og dermed lette vitenskapelig fremgang og fremskynde oppdagelsen og utviklingen av nye medisiner.
Reduser risiko. Riktig tildeling av FoU-midler kan redusere risikoen for at FoU-prosjektet mislykkes. Ved å investere i flere prosjekter kan selskaper diversifisere risikoer, og sikre bedriftens bærekraft selv i møte med prosjektfeil.
Negativ:
Sløsing med ressurser. Ineffektiv utnyttelse av FoU-midler kan føre til sløsing med ressurser. Hvis selskaper sprer midlene for tynt, investerer i lite lovende eller lavt prioriterte prosjekter, kan det føre til sløsing av midler og hindre utviklingsfremdriften.
Gå glipp av muligheter. Feil bruk av FoU-midler kan føre til at viktige innovasjonsmuligheter går glipp av. Utilstrekkelige investeringer i kritiske teknologier eller felt kan føre til at selskaper overser banebrytende muligheter i markedet, noe som påvirker deres konkurranseevne og langsiktige utvikling.
Påvirke selskapets omdømme: Prosjektfeil eller dårlige resultater i FoU kan svekke et selskaps omdømme. Ineffektiv utnyttelse av FoU-midler, som resulterer i flere prosjektfeil eller lansering av produkter av lav kvalitet, kan undergrave markedets tillit til selskapet, og påvirke dets markedsposisjon og merkevareimage.
Kjempene i farmasøytisk industri sparer ingen utgifter når det kommer til FoU, inkludert betydelige investeringer i utvikling av produktpipeline og overdådige utgifter til å anskaffe andre selskaper eller eiendeler.
I følge Evaluates tiårige data som sporer FoU-investeringene til store biofarmasøytiske selskaper, sikrer Pfizer topplasseringen med en kumulativ FoU-investering på 169,2 milliarder USD over tiåret. MSD fulgte tett med 169,1 milliarder dollar. Det er verdt å merke seg at Pfizers Comirnaty alene genererte over 50 milliarder USD i inntekter i løpet av en kort periode på to år, mens MSDs Keytruda samlet en kolossal formue på over 102 milliarder USD i løpet av de siste ti årene.
Figur 1 Rangering av kumulative FoU-investeringer i løpet av det siste tiåret (2014-2023) for 15 farmasøytiske giganter (Datakilde: Evaluere; figurkilde: Scrip. Merk: FoU-investeringer inkluderer utgifter knyttet til bedriftsfusjon og oppkjøp samt prosjektintroduksjon .)
De bemerkelsesverdige dataene i figur 1 kommer fra Novo Nordisk, den høyest verdsatte europeiske farmasøytiske giganten fra Danmark. I løpet av det siste tiåret har dette selskapet, med en markedsverdi rangert først i Europa, gjort en relativt beskjeden FoU-investering på 36,6 milliarder USD, og plassert det på bunnen blant de 15 store farmasøytiske selskapene. I det siste tiåret har Novo Nordisk, en relativt tilbaketrukket aktør, avstått fra å gjøre storsuksessoppkjøp som Pfizers oppkjøp av Seagen for 43 milliarder dollar eller aggressivt gå inn i de blomstrende feltene onkologi og immunologi på den tiden. I stedet trivdes det stille og lukrativt på sitt århundregamle grunnlag innen diabetes, og skapte det uhyre vellykkede GLP-1 (glukagonlignende peptid-1) som raskt fikk fremtredende plass i markedet for vekttap medikamenter, og etablerte seg selv som den ubestridte lederen i bransjen. Fra sammenligningsdiagrammet i figur 2 er det tydelig at Novo Nordisks investeringsstil legemliggjør en "minimalistisk" tilnærming. Ikke desto mindre har den enorme rikdommen generert av det uhyre vellykkede semaglutid-stoffet drevet merkbar investeringsentusiasme hos Novo Nordisk siden 2019.
Figur 2 Sammenligning av FoU-investeringstrender det siste tiåret blant fire store farmasøytiske selskaper (Pfizer, Bristol-Myers Squibb, Novo Nordisk og Takeda) (Datakilde: Evaluate; figurkilde: Scrip)
Med avvik fra Novo Nordisks «beskjedne» strategi, har Pfizer standhaftig omfavnet en «dristig» tilnærming til FoU-investeringer, og konsekvent opprettholdt høye nivåer av investeringsintensitet gjennom årene. De betydelige inntektene som ble generert av Comirnaty i 2021 og 2022, har særlig fått Pfizer til å øke investeringsinnsatsen, spesielt med det dristige oppkjøpet av Seagen på 43 milliarder USD i 2023.
Både Bristol-Myers Squibb og Takeda Pharmaceutical har vist et noe impulsivt handlemønster, med deres respektive oppkjøp av Celgene og Shire i 2019 som førte til en økning i FoU-investeringer det året, mens andre år forble relativt rolige.
Fra fordelingen av FoU-investeringsattributter vist i figur 3, er det tydelig at Novo Nordisk faller inn i kategorien for forsiktig intern utvikling, med den høyeste andelen (73 %) av FoU-investeringene blant store farmasøytiske selskaper. Roche følger tett med 72 %, mens Takeda Pharmaceutical har den største andelen (65 %) av bedriftsoppkjøpsutgiftene, og AbbVie (64 %) er også ganske generøse i denne forbindelse. Amgen har den høyeste andelen av prosjektintroduksjoner (16 %), hovedsakelig tilskrevet deres forbløffende 13,4 milliarder USD ervervelse av globale rettigheter til Celgenes psoriasismedisin, Otezla (apremilast), i 2019.
Figur 3 Fordeling av FoU-investeringstyper blant de 15 beste farmasøytiske selskapene (Datakilde: Evaluere; figurkilde: Scrip)
Å vurdere investeringsavkastningen er relativt utfordrende, men analytikere bruker netto nåverdi (NPV) av hvert selskaps eiendeler som standard for å evaluere avkastningen på FoU-investeringer. Spesifikt innebærer det å sammenligne NPV for hvert selskaps terapier (inkludert godkjente terapier og terapier iR&Dtrinn) med sine utgifter.
Figur 4 Fordeling av avkastning på investeringen blant store farmasøytiske selskaper (Datakilde: Evaluate; figurkilde: Scrip)
I figur 4 representerer dataene i øvre venstre kvadrant investeringer som ga høyere avkastning enn gjennomsnittsnivået til tross for utgifter under gjennomsnittet. Det er tydelig at de to farmasøytiske gigantene, Novo Nordisk og Eli Lilly, som fokuserer på investering i diabetes og fedme, er "heldige". Analytikere mener at for hver dollar brukt av Novo Nordisk i løpet av det siste tiåret, genererte de en avkastning på USD 7,36, noe som viser enestående lønnsomhet. Den nærmeste konkurrenten til Novo Nordisk er Eli Lilly, med en avkastning på 3,58 USD for hver investert dollar.
I den andre enden av spekteret er Takeda og Bristol-Myers Squibb. Noen analytikere hevder at metodene deres har gitt negativ avkastning, men det er rimelig å si at aktiva i tidlig fase ikke bør evalueres for tidlig på en slik måte. Til tross for den massive Celgene-avtalen på 74 milliarder dollar, har Bristol Myers Squibb (BMS) ikke klart å møte investorenes avkastningsforventninger. Dessuten har selskapet blitt altfor avhengig av sine eldre produkter, med 70 % av inntektene fra produkter som har vært på markedet i mer enn et tiår.
Når vi ser på fremtidig profittpotensial, fremstår Novo Nordisk og Eli Lilly som de store vinnerne (figur 5), med potensielle NPV på henholdsvis 20 % og 19 %, skjult i deres lovende futures, i påvente av et gjennombrudd. Novo Nordisks insulinanalog og kombinasjonsbehandlingen Cagrisema, sammen med Eli Lillys orale GLP-1 agonist (orforglipron), bærer håp om å ta begge selskapene til nye høyder. Videre har Eli Lillys 3G vekttapsmedikamentkandidat retatrutide og Alzheimers-terapien donanemab også høyverdi NPV.
Figur 5 Sammenligningsdiagram for netto nåverdi (NPV) av pipeline-produkteiendeler blant store farmasøytiske selskaper (datakilde: Evaluate; figurkilde: Scrip)
Ref.
Cairns, E. et al. Analyse: Novo og Lilly får pengene sine til å fungere. Skript. 26. 04. 2024.
Cairns, E. et al. AbbVie trenger å friske opp. 22. 03. 2024.
Jackson, M. BMS vil kutte 1,5 milliarder dollar og 2200 jobber for å reinvestere i nødvendig vekst. Skript. 25. 04. 2024.